Dikteren og samfunnsmennesket

Johan Falkberget, en kort biografi

Johan Petter Mikkelsen Lillebakken ble født 30. september i 1879.

Familie

Morfaren John Olsen Jamt hadde arbeid på Muggruva i fjellet vest for Rugeldalen. For å få kortere vei til arbeidet, kjøpte han i 1846 en eiendom ved Rugelsjøen. Plassen ble kalt Trondalen. Sammen med kona Olava fikk de etter hvert fire barn. Den yngste dattera, Gunhild Johnsdatter Jamt, møtte Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken fra Dalsbygda. Han var en av alle de unge menn som var med å bygge Rørosbanen gjennom Rugeldalen. Banen ble ferdig i 1877. Mikkel fikk så arbeid på ei av de andre gruvene i fjellet vest for Rugeldalen, Christianus Sextus gruve. Han giftet seg med Gunhild og flyttet inn på gården ved Rugelsjøen.

Gunhild og Mikkel fikk bare den ene sønnen, Johan. Han vokste opp som enebarn sammen med foreldrene, besteforeldrene og den nesten blinde onkelen Ole Johnsen Jamt.

Gruvearbeider og handelsmann

Da Johan i 1895 ble konfirmert i Røros kirke, hadde han allerede i flere år arbeidet ved Christianus Sextus gruve som vaskarryss i sommerhalvåret. Første gang han er registrert i Kobberverkets lønningsliste og har fått lønn som Mikkel Lillebakkens sønn i 1891, var han knapt 12 år. I bøker og artikler kan vi lese at han var i 8-9-årsalderen da han begynte, men det er gjerne slik at jo eldre man blir, jo yngre var man gjerne i minnene.

Familien kjøpte etter hvert til resten av eiendommen nede ved Rugelsjøen og også Ratvolden, en gammel setervoll, for å kunne utvide dyrkamarka. Da Johan på et tidspunkt ble klar over at det på skjøtet sto at eiendommen nede ved Rugelsjøen egentlige het Falkbjerget, ville han at de skulle skifte navn. På noen gamle stokker i laua finnes hans forsøk på ulike stavemåter. Han endte altså med Falkberget og forandret navnet før han begynte siste året på skolen. Det var bare han, ingen av de andre i familien skiftet navn. Johan fullførte sju års folkeskole med mye fravær, men med gode karakterer i alt unntatt oppførsel og gymnastikk. Han hadde nok ønsket å gå videre på skole, men familiens økonomi gjorde at det han kunne tjene ved gruva, var et viktig bidrag. Han fortsatte derfor som gruvearbeider ved Nordgruvene, i hovedsak ved Kongens gruve, med ulike arbeidsoperasjoner. Johan Falkberget hadde lite arbeid under jorda, ved ei gruve skjer også mye arbeid over jorda. Ved Kongens gruve var det i 1892 et belegg på hele 350 mann. Et helt lite samfunn; med postkontor, «spiseforretning», skole og butikker. En del av funksjonærene hadde sine familier boende der.

En utdanning fikk Johan likevel; brevkurs i handelslære. Denne brukte han til å starte butikk oppe ved Kongens gruve, sammen med sin far. Gruvearbeiderne bodde i arbeidsbrakker ved gruva gjennom uka, gikk bare hjem i helgene, og Johan mente det var plass for en butikk til.

Som yrke på vielsesattesten fra 1899 står det at Johan var handelsmann, ikke gruvearbeider. Han giftet seg med Anna Marie Skjølsvold. Hennes far, Ole Jonsen Skjølsvold fra Rindalen, var også en av dem som hadde vært med på å bygge Rørosbanen gjennom Rugeldalen. Her traff han Petronille Tyvold, som han giftet seg med. Etter noen år i Trondheim, bosatte de seg på Hummelvoll i Os. Anna var nummer to i en søskenflokk på seksten. Selv om Johans mor Gunhild ikke ville at han skulle gifte seg, dro Johan og Anna til Trondhjem og giftet seg i Ilen kirke 4. oktober i 1899. Kun en kusine fra hans familie deltok. Etter bryllupet kom det unge paret tilbake til gården ved Rugelsjøen. Johan, faren og den nesten blinde onkelen Ole hadde arbeid på gruva. I uka skulle Anna, 19 år gammel, bo sammen med Johans mormor og sin svigermor som ikke ønsket henne der. Det ble en tøff start for det unge paret.

Johan Falkberget var for snill til å drive butikk. Han lot folk handle på krita. Enkelte gjorde ikke opp for seg, og butikken gikk konkurs i 1904. Det ble tillyst tvangsauksjon hos Mikkel Lillebakken i januar 1905. De fikk hjelp til å beholde gården, men mye ble solgt. Buktikkdrifta ga Johan erfaringer å høste fra da han senere skrev Bør Børson jr.

Avismann og forfatterdebut

Johan Falkberget hadde levert stoff til avisa Fjell-Ljom på Røros i flere år og hadde gitt ut noen små bøker. Han visste at det var skrive han ville. I 1906 fikk Falkberget stillingen som redaktør for avisa Nybrott i Ålesund. Han lot familien bli igjen i Rugeldalen. De hadde da fått tre barn; Magnus (1900), Oddbjørg (1903) og Aasta (1905). Avisa Nybrott gikk inn på høstparten i 1907, og etter et kort stopp hjemme reiste Falkberget videre til Kristiania med manuskriptet til Svarte fjelde i bagasjen. Etter flere forsøk fikk han gitt ut boka på J. Aass forlag i desember 1907. Dette ble regnet som den egentlige debuten hans. Boka fikk svært god mottakelse og kom i flere opplag. I årene som fulgte leverte han dikt, fortellinger og annet stoff til aviser og tidsskrift, i tillegg til at han fikk gitt ut en rekke bøker. Han var fast medarbeider i bladet Hvepsen. Anna og barna flyttet til Kristiania og etter hvert bosatte familien seg på Grorud. Fra Kristiania-tiden er det nok romanene Eli Sjursdotter, Lisbet på Jarnfjeld og Brændoffer som har holdt seg best, sammen med Bør Børson jr.

Hjem til Rugeldalen: forfatter, gårdbruker og samfunnsmenneske

I 1922 kom et veiskille for Johan Falkberget. Som den siste av foreldrene, døde da hans mor. Enebarn og odelsgutt – valget om å flytte hjem til Rugeldalen var ikke så vanskelig. Han var etablert som forfatter og trengte ikke lenger å være bosatt i hovedstaden for å få antatt det han skrev. Hjemme bygde familien Falkberget seg på forsommeren en seterstuggu oppe på Ratvolden. Meningen var nok å bo der om somrene, men det ble til at familien bygde seg opp en ny gård her. De første årene var vinterfjøset 600 meter unna, nede på Falkberget. Gården ble drevet med mye leid arbeidskraft og innkjøpt fór. Det var en måte å hjelpe andre mennesker på i vanskelige økonomiske tider. Det viktige var å fortsette det forfedrene hadde lagt ned av arbeid; holde jorda i hevd, produsere mat og gi arbeid til folk. At drifta ikke ga inntekt, betydde ikke noe for Falkberget.

Etter hjemkomsten startet en ny dimensjon i Johan Falkbergets forfatterskap. Han nedla omfattende studier og ga oss de historiske romanene med stoff fra den naturen, kulturen og gruvetradisjonen han kjente. Gjennom Den fjerde nattevakt, trilogien Christianus Sextus og de fire bindene i Nattens brød, arbeidet han seg bakover i tida og leverte storverk med innblikk i Røros og Kobberverkets 300-årige historie.

I disse årene engasjerte Falkberget seg også sterkt i politikk og samfunnsspørsmål. Han var med i herredsstyret i Glåmos og satt på Stortinget for Sør-Trøndelag Arbeiderparti én periode fra 1931. Han engasjerte seg i driften av Røros Kobberverk og var med å legge grunnlaget for etablering av Rørosmuseet. Gjennom hele livet var han en aktiv journalist (ca. 7000 bidrag i aviser og blader) og var kanskje landets største brevskriver, ca. 30-40 000 brev.

Da han i 1964 fikk landets høyeste utmerkelse, Borgerdådsmedaljen i gull, var det for sitt litterære og samfunnsnyttige arbeid. Johan Falkberget ble foreslått til Nobels litteraturpris i en rekke år, uten å få den. Men han ble utnevnt til æresdoktor ved Stockholm Högskola. Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og fikk også deres høyeste utmerkelse Gunnerusmedaljen.

Familien Falkberget

Familien fikk flere harde slag. I 1913 døde datteren Oddbjørg, bare 10 år gammel. Magnus sønn fra første ekteskap, Sjur Johan Wolfgang von Reinecke Falkberget omkom på tysk side mot slutten av 2. verdenskrig i 1945. Magnus, som ble skuespiller og etter hvert dannet sitt eget teater, Falkbergets teater, døde under en ferie i Roma i 1957. Anna kom aldri over sorgen og døde i april 1960.

Anna og Johan hadde tatt til seg fosterdatteren Agnes, Annas niese. Hun tok navnet Falkberget. Hennes første datter, Kristin Tyvold, døde bare to år gammel i 1947, mens de bodde på Ratvolden.  Datteren An-Magritt Falkberget ble født året etter.

Datteren Aasta Falkberget Fredriksen arvet eiendommen og laget et museum i det gamle hovedhuset på Ratvolden. Aasta hadde adoptivdatteren Berit, som igjen har to døtre: Gunhild og Oddbjørg.

Johan Falkberget døde 5. april 1967 og ble gravlagt på øvre kirkegård på Røros på Statens bekostning.

I dag eies Ratvold-eiendommen, unntatt hovedhuset på Falkberget, av Røros kommune.

(Tekst av Åse Juveli Berg, februar 2018)